Primstaven

Det har alltid vært store problemer med å få til en kalender som eksakt følger årstidene. Dette kommer av at Jorden bruker 365,2422 døgn på ett omløp rundt Solen, mens kalenderen må regne med hele døgn.

Den gamle romerske kalenderen regnet med bare 355 dager pr. år. Når myndighetene fant det påkrevet, ble det innskutt en ekstra måned på 23 dager for å få kalenderen til å stemme med sol-året. Under Julius Cæsar ble det forsømt å sette inn ekstra-måneder, og i år 47 f. Kr. var kalenderen kommet 2 måneder ut av fase med sol-året.

Da innførte Julius Cæsar den julianske kalenderen for å få rettet på skjevheten. Denne kalenderen bygger på en meget gammel egyptisk kalender som følger sol-året. Middel-lengden av året er satt til 365,25 døgn. Av fire år har tre 365 dager, mens det fjerde har 366. Men det er jo en liten forskjell på 365,2422 og 365,25, og i år 1582 var vårjevndøgn forskjøvet fra 21. til 11. mars.

Pave Gregor den 13. påbød da innføringen av den gregorianske kalenderen som fremdeles er i bruk. Etter denne kalenderen blir skuddårsdagen sløyfet i alle sekularår (runde hundreår) som ikke er delelig med 400.

For å få vårjevndøgn tilbake til 21. mars, måtte man hoppe over 10 datoer i 1582. Dagen etter den 4. oktober ble notert 15. oktober. Denne kalenderen ble innført i Norge først i år 1700, og rettet opp med at dagen etter 18. februar ble notert 1. mars.

Nå falt ikke uke-dagene på de samme datoer fra år til år lenger, og dermed var primstaven ubrukelig som kalender. Men tradisjonene med merke og messe-dager ble likevel ikke glemt, og mange steder her i landet på-husket og brukt fram til siste verdenskrigen. Nå ser det ut for at det hele er i ferd med å gå i glemmeboka.

Primstaven hadde sin forløper i de eldre "runestavene" med tradisjoner langt tilbake til en fjern hedensk fortid. Den er som oftest utskåret i ei tre-fjøl med et hakk for hver dag i året (for søndagene større enn de øvrige). Det var håndtak i den ene enden og ofte var de utformet som et sverd. Noen primstaver var skåret i stokker med kvadratisk snitt. De mest fornemme var skåret i ovale ringer av tre. Primstaven har en vinterside - 14. oktober - 13. april, og en sommerside - 14. april - 13. oktober.

Sommerdag (14. april) og vinterdag (14. oktober) måtte primstaven snues slik at den aktuelle siden snudde fram. I de gamle årestuene var det nok både sotete og skittent, og primstaven ble behandlet med skitne fingrer. På den måten ble dag-hakkene etter hvert fylt med skitt. Husbonden kunne derfor "rive av kalenderen" ved å pirke bort skitten fra det aktuelle dag-hakket med ei flis. slik ble det lettere å holde greie på tida.

Primstaven er en kalender eller almanakk med symboler som er skåret i tre. Det er oftest skåret ut på begge sidene for å markere sommer og vinterhalvåret. Sommerhalvåret er mellom 14. april og 13. oktober og vinterhalvåret er mellom 14. oktober og 13. april.