Pinse

Pinse.

Hos oss er det ikke så veldig omfattende feiring av Pinse. De som i det hele tatt feirer denne høytiden, går vanligvis på Pinse-gudstjeneste

1. Pinsedag, da leses det fra Apostlenes gjerninger om den gangen den Hellige Ånd ble utgytt over apostlene. Det er mye sang og lovprisning i kirken denne dagen. De forskjellige kristne trossamfunn har forskjellig uttrykksform, noen er mer karismatiske enn andre, men innholdet er det samme.

De fleste kristne har ikke noe forhold til den jødiske (bibelske) Pinse-festen, derfor er det ingen tradisjon knyttet til feiringen utover kirke-gang. Hos jødene har man en sterkere tradisjon når det gjelder feiring av Pinse.

De ortodokse jødene er kjent for å holde tradisjonene i live, det er også de som har skapt mønsteret som de messianske jødene (de "kristne" jødene) følger når de feirer de bibelske høytidene. De har vanlig formiddags-gudstjeneste. Når kvelden nærmer seg, går de ut og ser på stjernene, der det går an. De venter på at de tre første stjernene skal vise seg. Når så skjer, er tiden inne for innvielse av pinse-festen. De tenner da lys og ber rituelle bønner. De holder også en form for nattverd. Senere på kvelden blir noen tilbake i forsamlings-lokalene og holder våkenatt der, mens andre reiser hjem og har sin våkenatt med familien.

Våkenatt

Etter kvelds-gudstjenesten på Pinseaften, er det mange ivrige troende som gjerne er oppe hele natten og studerer Bibelen på forskjellig vis. Der det er barn, har de mange aktiviteter for at barna skal klare å holde seg våken så lenge som mulig, de leser fra Rut's bok. Innimellom spiser de meieri-produkter f.eks. oste-kake og fylte pannekaker (blintzes). De spiser også mye frukt som også er symboler på den Hellige Ånd.

Pinse (av gresk pentekoste, den 50.), kirkelig høytid 50 dager etter påske, til minne om Den hellige ånds utgytelse (Apg. 2). Opprinnelig gresk betegnelse for jødisk høsttakkefest, som ble feiret sju uker etter påske-festen.