Kristi himmelfartsdag

Kristi himmelfartsdag, feires 40 dager etter påske, det vil si på torsdag mellom den 6. og 7. søndagen i påske-tiden. Først på 300-tallet begynte enkelte kristne kirker å feire Kristi himmelfart som egen fest, og da 40 dager etter Jesu oppstandelse i henhold til evangelisten Lukas' kronologi.

Det første bevis på at dagen ble skrevet inn i kalenderen er fra begynnelsen av 300-tallet, da synoden i Elvira avviste forsøket på å gjenoppta skikken med å faste etter den 40. dag. De som gikk inn for dette, argumenterte tydeligvis med at "da var brudgommen blitt tatt bort".

Markeringen av den 40 dagen som festen for Kristi himmelfart nevnes uttrykkelig i Den apostoliske konstitusjon, men den eksakte datering av dokumentet er usikker, det stammer trolig fra slutten av 300-tallet. Kristi himmelfartsdag nevnes også i prekener fra denne perioden av den hellige Johannes Krysostomos og andre.

Kristi himmelfart er den eneste av de flyttbare høytids-dager som Den katolske Kirke i Norge ikke har flyttet til nærmeste søndag. Ellers har man flyttet Kristi Legemsfest, Allehelgensdag, Festen for apostelfyrstene Peter og Paulus, Olsok (de fleste steder), og Maria opptagelse i himmelen. Når Kristi himmelfart er urørt skyldes det at også lutheranerne feirer dagen, som er en offentlig fridag i Norge. Mange av våre innvandrere kommer fra land der feiringen er lagt til den påfølgende søndag, som f.eks. Brasil, Canada, Chile, Colombia og Filippinene.

Dagen feires til minne om Kristi himmelfart (Apg 1.1), på torsdag 6. uke etter påske.