Hundedagene

Første hundedag, 23. juli.

Siste hundedag, 23. august.

I oldtidens Egypt viste Sirius (Hundestjernen) seg omtrent samtidig som Nilen flommet utover landet. Folk satte flommen i elven og den sterke sommer-heten i forbindelse med, og som en følge av, stjernens tilsynekomst. Den tid Solen vandret gjennom stjerne-bildet Løven (23. jul - 23. aug.) ble kaldt for hundedagene.

På Østlandet ble hundedagene kalt "røtmånen", for da har alt så lett for å mugne og råtne. Melk og mat surner fort og blir ødelagt. Over hele Europa het det at hundene lett ble gale (rabies).

I Nord-Europa var hundedagene værmerke-dager. F.eks. første dagen spådde for hele perioden, været de tre første hundedagene spådde for tre uker, eller går hundedagene inn med regn skal de gå ut med tørke eller omvendt. I norsk folketradisjon het det noen steder at regn på denne dagen ville vare i fire uker.

Zakæus står oppført i helgen-kalenderen denne dag. Det stammer antageligvis fra den lille tolleren som klatret opp i et morbær-tre for å se Jesus da han dro inn i Jerusalem.