Tolvtedag jul

Tolvtedag jul (trettendagsaften). Den gregorianske kalenderen ble tatt i bruk i Norge og Danmark i år 1700. Tidsrommet mellom 19. februar og 1.mars falt ut det året, så juledagen i realiteten ble flyttet 12 dager tilbake. Dette var grunnen til at tradisjonen opererer med "tolvtedagen" eller "den gamle juledagen". I det gamle Setesdal regnet de tolvtedagen som spesielt hellig.

Dagen ble også kalt hellige-trekongersaften og var julekveld i gammel tid. Folk flest gjestet hverandre. Det var skikk å bake en bønne eller mandel inn i en formidabel pudding. Hver gjest mottok sin be-skårne del, og den som fikk bønnen eller mandelen i munnen ble utropet til bønne-konge. Var det en kvinne, overdrog hun verdigheten til ham som hun syntes best om. Bønne-kongen ble da festens herre og skjenke-mester.

Enkelte steder holdt de store drikke-lag denne dagen "tovtirus" ble disse kalt. De startet om kvelden og holdt på hele trettendedagen. Det het seg at troll-kjerringene var ute natt til trettendedagen, akkurat som på julaften.

På Island har mange som skikk å brenne juletrene sine utendørs i dag.

Alt arbeide skulle ligge denne dagen, mange steder var det skikk å støpe 3-armede "Helligtrekonger-lys" til bruk for neste dag.