Nyttårsaften

Nyttårsaften (Sylvester pave).

Denne dag er ikke avmerket på norske primstaver, men det er likevel knyttet mye folkelig tradisjon til den. Det var en natt som kunne varsle om hvordan året kom til å bli. Man kunne ta giftermåls-varsel og få det eller døds-varsel. Varsel om været og avlingen i det kommende år kunne man og ta. Var det nymåne nyttårs-natten, kunne man ønske seg noe mot nyårs-synet. Nyttårs-natten kunne man se gjengangere i kirken eller man kunne lære seg å spille fele av fossegrimen. Mannen som først kom inn i huset der en kvinne satt og spant, måtte få rokke-gave. Til gjengjeld var han forpliktet til å stelle rokken hennes i det kommende år.

Nyttårsaften er i mange land kalt "Sylvesteraften", etter døds-dagen til Sankt Sylvester i år 320. Det var han som lærte Konstantin den store, om kristendommen og døpte ham. Dette var en farlig dag, og det meste av det man foretok seg ville mislykkes.