|
Skuddårsdag |
I moderne norsk tradisjon er skuddårsdagen den 29. februar og dette samsvarer med tysk tradisjon. Hvert 4. år (der års-tallet er delelig med 4, bortsett fra de 100-år som ikke er delelig med 400), får 366 dager og dermed en ekstra dag. Dette fordi sol-året inneholder 365.2422 dager mens kalender-året må ha et helt antall dager. Normal-året har 365 dager.
Navnet skuddår kommer av at det ble "skutt" inn en ekstra dag, men fra gammelt av ble dette gjort mellom den 23. og 24. februar. Mattismesse, som de øvrige årene var lagt til den 23.februar, ble i skuddår lagt til den 24. februar. Mattismesse blir derfor også kalt laupårsmesse, av skuddår = laupår.
Det er ikke knyttet folkelig tradisjon til skuddårsdagen i Norge, og dette gjelder også det øvrige Norden. Troels-Lund nevner den ikke i det hele tatt i sin store beskrivelse av dagliglivet i Norden i det 16. århundre. Markering av skudd-årsdagen er heller ikke nevnt i Salmonsens leksikon eller i senere oversikter over årets festdager i Norden.
Man har ikke noen holdepunkter for å fastslå hvor skikken med at kvinner kan fri på den 29/2, stammer fra. Det vises til en skotsk lov av 1288 at kvinner av både høy og lav rang hadde denne retten og at dersom mannen ikke ville ta henne til ekte, skulle han idømmes en mulkt på 1 pund eller mer etter som han var bemidlet til, med unntak av de tilfeller der han kunne bevise at han alt var forlovet eller gift med en annen kvinne. Noen få år senere ble en lignende lov passert i Frankrike, og i det 15. århundre ble skikken legalisert i Genova og Firenze. Det er mulig at skikken med å måtte gi kvinnen som fridde et par hansker (som mulkt?) for å slippe å gifte seg med henne, kommer fra de skotske og franske lovene. |