Sankt Hansaften

Sankt Hansaften (Jonsok-aften). Kvelden er tilknyttet midt-sommer og sommersolverv, og feires gjerne med bål-brenning og festlig-heter utover natten. Det norske ordet jonsok betyr jonsvaka og er en katolsk minnedag for Johannes døperen.

I den folkelige bonde-tradisjonen er St. Hansaften knyttet til vern og ønske om en god og rikelig årsvekst. Bål-brenningen skulle beskytte buskapen mot alt ondt. Det onde kunne være supranormale krefter av alle slag. Mer konkret var det troll-kjerringene man mente var ute denne natten. De var enten ute og plukket planter som de skulle bruke til å drive trolldom med, eller i kirken i en blasfemisk gudstjeneste. Det kunne også være at de var i møte med djevelen denne natten.

Plantene har en spesiell undergjørende kraft denne natten og man kan plukke jonsok-blom og bruke dem til å helbrede sykdommer med på både folk og fe. Med blomstene kan en også ta varsel om hvem kjæresten er.

En spesiell skikk er jonsok-bryllupet, et leke-bryllup der barn er brud og brudgom. De blir pyntet med blomster-kranser, det er opptog og lek, men alt arbeid skulle hvile, det ville straffe seg å arbeide på en dag da det het at alt var løst.

I moderne by-tradisjon brennes det også bål St. Hansaften. Det har ikke vært uvanlig at feiringen har foregått i regi av en organisasjon, med utflukt, lek, dans og bål-brenning.

Det gjaldt å ta så mange forholdsregler som mulig mot alt det onde som var sluppet løs denne deilige sommer-tiden. En av dem var vasking, av både seg selv og huset og bading i hellige kilder og vann, for det het seg at man ble kvitt vorter og utslett fordi vannet hadde en legende kraft denne helgen. Spirende løv hadde også makt til å verne mot folket i under-verden. Derfor ble det pyntet til St. Hans med friskt løv både ute og inne.