Vetti gard

Langt opp i Utladalen, sør for elva Utla, 320 moh, ligg garden Vetti. Garden har husa besøkende siden 1870 åra. Her har kjentfolk som Slingsby, Grieg, Nansen og Dronning Sonja vert på besøk. Den svært sykdomsramma Edvard Grieg mente han ble 10 år yngre for kvar gong han fikk komme til Vetti. Siden 1775 har garden tilhørt nåværende familie. I 1985 flytta brukarene frå Vetti, men på sommeren er det turiststasjon med overnatting og servering til turfolket. Garden drives i dag av Utladalen Naturhus.

Alder og status

Gardsnavnet Vetti sier kanskje noe om forhistoria til garden. Navn med fonem 2, som slutter på -i på denne måten, har som oftest i norrønt hatt en -n på slutten. Navnet Vetti er derfor tolka som ett såkalt vin-navn av stedsnavn-granskere. Vin betydde grasmark eller eng og slike garder er derfor ofte skilt ut frå en annen gard. Garder med slike navn er ellers i landet gjerne store og sentrale og kan ofte dateres attende til eldre jernalder (ca 500 f. Kr - 600 e. Kr). En skal være varsam med å trekke navntolkinger for langt, men enkelte meiner at siden denne vingarden ligg langt oppe i utkanten av dalen, må heile Utladalen vert busett alt i eldre jernalder.

Kulturminne

På Flatvollen, ett stykke nedenfor tunet, er det tre små røyser. Røysene vart registrert første gang av arkeologistudenten Arvid Kolaas i 1950. Disse har ikke vært utgravd og ingen gjenstander er funnet. Vi kan derfor ikke vite nøyaktig hvor gamle de er, men viser likevel at garden har eksistert siden førhistorisk tid. Etter år 1000 (som vi regner som starten på historisk tid i Norge) vart folk gravlagde på kirkegard etter kristen skikk. Gravrøyser blir derfor regna som eldre enn dette. Røysene på Vetti er trulig frå yngre jernalder, altså en stad mellom ca år 600 e. kr og år 1000 e. kr.

Skriftkjelder

I motsetning til vingarder andre steder i landet, framstår ikke Vetti som en stor og sentral gard i dag siden den ligg for seg selv i utkanten av bygda. Skriftkjeldene vitner heller ikke om noen uvanlig velstående gard. Trulig har garden lagt øde etter svartedauden. Selv om det er arkeologiske tegn på at garden har vært i drift i jernalderen, så dukker den først opp i skriftkjeldene i 1603 eller 1611, og er ikke nemnd i de mange jordebøkene eller diploma vi har frå høgmellomalderen.

På 1600-talet var alle garder pålagde å betale militærskatten leidang. Storleiken på denne skatten vart regna ut frå kor mye som vart betalt i landskyld. Nyrydda garder behøvde ikke å betale landskyld de første åra og dermed kunne ikke leidangen regnas ut slik. I staden for leidang betalte disse gardene i Årdal en mildere skatt, kalla frelse. Vetti betalte slik frelse i 1611 og vi kan derfor regne med at det ikke var så lenge siden garden var blitt teken opp att etter ødetida. Alt i 1617 betalte garden vanlig landskyld og leidang.

Fangst og fjellresurser

Trulig har den lette tilgangen til ressursene i fjellet vært svært viktig for folket på Vetti. Bonden i Indre Sogn i førhistorisk tid var en fleksibel dyreeier som hadde bruk for godt beite og som nytta alle ressurser frå fjord til fjell. Med en slik innfallsvinkel kan vi ikke sjå på Vetti som en perifer og annenrangs gard. I eldre jernalder må Vetti ha lege særs godt til i overgangen mellom låglandet og det viktige fjellet. Frå Vetti var det kort veg opp og det var lett å holde en viss kontroll på ferdsla. Garden har trulig vært oppfatta som sentral og velstående.