Hjelle gard

Hjelle er trulig den eldste garden i Utladalen. Likevel er det ikke gjort ett eneste arkeologisk funn på garden, hverken av faste fornminne eller lause oldsaker. Navnemateriale og skriftkjelder kan likevel kaste lys over noe av forhistoria til garden.

Alder og status

Navnet Hjelle tyder flate eller avsats i landskapet. En skal være varsam med å datere garder på bakgrunn av gardsnavn, men det er likevel verdt å nevne at navn som fortel om naturfenomen og formasjoner, og som ikke er satt sammen av flere ord, vert regna som den eldste typen stedsnavn i Noreg. Det betyr likevel ikke at vi veit hvor gamle disse navna er, men at innenfor avgrensa område kan garder med slike navn ofte være den eldste gardsbusettingen. En del historikere og stedsnavnforskere har derfor ment at Hjelle er den eldste garden i Utladalen, og eldre enn Vetti som trulig er frå eldre jernalder (ca. 500 f. kr - til ca. 600 e. kr.). Dette er likevel ikke stadfestet av andre kjelder, og er ett åpent spørsmål. Det er fyrst frå mellomalderen vi kan vite noe om garden.

Skriftkjelder

Hjelle er nemnd i ei skriftlig kjelde frå 1300-talet, då en Sighva, frå Leirholar i Valdres, overdrog garden til prestebolet i Lærdal. Garden er ikke lista opp i andre kjelder som jordebøker eller manntall før i 1603. Kanskje låg garden øde etter svartedauden, og ble teken opp att på slutten av 1500-talet eller starten av 1600-talet. I skattematrikkelen som vart utarbeidd for alle garder i Noreg i 1647, kan vi lese hva bonden Michell skulle betale i skatt og landskyld. Landskylda var ei naturalyting som de som brukte garden betalte til eierne, men skulda fungerte òg som ett mål på kor mye garden klarte å produsere, og som grunnlag for å regne ut andre avgifter som skatt og leidang. Michell skulle ut med 1 laup og 18 merker smør, og 3 mælar korn til eieren, som var prest i Leikanger.

Utmark

Alle gardene i Utladalen har hatt lett tilgang til fjellet og ressursene der, og også for Hjelle har disse områda utgjort viktige tilskudd. Bonden i Indre Sogn i forhistoria var mindre stedbunden enn i nyere tid, han var en fleksibel dyreeier som hadde bruk for gode beite, og som nytta alle ressurser frå fjord til fjell. Arkeologene har funne spor etter former for beitebruk i Noreg heilt attende til yngre steinalder. De tidligste gardene låg ofte høgt i landskapet nettopp fordi de var orienterte mot fjellet og det som kunne hentast ut derifra.

Årdal har dessuten vært ett viltrikt strøk gjennom heile forhistoria. Omkring Utlavassdraget har nok reinen vært det viktigste viltet. De arkeologiske spora etter fangst og jakt er svært talrike i fjellområda rundt Utladalen. De fleste minna kan en knyte til reinfangst. Bogestelle, leiegjerde og særlig mura fangstgraver er svært vanlige kulturminne. Utbreiinga av slike fangstspor viser hvor reintrekka har gått i tidligere tider.

Innfallsporten til Årdal frå vest har vært passasjen mellom Horrungmassivet og Helgedalen. Det har og gått mere regionale reintrekk aust for Utladalen. Det er med andre ord ikke rart at på Hjelle, som i mange andre viltrike område her i landet, fortel segna om odelsgutten som valgte reinsfjellet framfor farsgarden.