Vassbygdi

Vassbygdi ligg i Aurland kommune, 50 meter over havet ved foten av Aurlandsdalen (ca 10 km frå Aurlandsfjorden). Hovednæringa er jordbruk. Det bur omkring 50 personer her. Sola dukker opp i nitida om morgenen og takker for seg i åttetida på kvelden. Vassbygdi har en kiosk. Denne er bare er åpen om sommeren.

Kyrkjedøri, et fjellparti som ser ut som ei kyrkjedør, skil seg frå resten av fjellet her oppe. Dette fenomenet blir jamnlig undersøkt av geologer.

Under vannkraftutbyggingen i 1969 og i åra framover, så opplevde Vassbygdi en stor auke i folketallet. Anleggsdrifta førte med seg arbeidsplasser, og mange offentlige tilbud som mellom anna barnehage vart oppretta. Skule hadde bygda hatt siden slutten på 1800- tallet. Skolen er ikke i bruk i dag. Vassbygda har og ungdomslag, skytterlag, grendalag og sanitetsarbeidslag.

Aurland kraftverk (Aurland I) er et vannkraftverk som ligger i Vassbygdi. Kraftverket er Norges tredje største og ble satt i drift og utvidet i årene mellom 1973 og 2006. Tre peltonturbiner hver på 280 MW utnytter et fall på 840 meter fra magasinet i Viddalsvatn. Tilsiget er på 79 millioner m3 og nedslagsfeltet er på 56 km2. Midlere årsproduksjon er på ca 2000 GWh. Driftstunnelens lengde er 3 km, og magasinkapasiteten er 196 millioner m3.

Etter å ha bli brukt til kraftproduksjon i Aurland I, renner vannet ut i Vassbygdvatn og brukes i Vangen kraftverk (Aurland IV) som ble åpnet i 1980. Kraftverket er det siste i vassdraget og er kun i drift vinterhalvåret. Det er installert en kaplan turbin på 35 MW. Fallhøyde er 55 meter, nedslagsfelt 140 km2, tilsig 158 millioner m3 og den midlere årsproduksjonen er på 105 GWh. Magasinkapasiteten er på 3 millioner m3.

Anleggene eies og driftes av E-Co Energi. Omvisning blir praktisert.

Fallrettighetene til vassdragene i området ble ervervet av Oslo Lysverker allerede rett etter den andre verdenskrigen, men planer om utbygging ble først satt i gang i 1969. Utnyttelsen av vannkraften i Aurlandsdalen og fjellområdene rundt var omstridt og de opprinnelige planene måtte justeres slik at det ble tatt mere hensyn til naturvern. Utbyggingen var den første der sivil ulydighet mot et stortingsvedtak ble brukt som kampmiddel mot vannkraftutbygging. I sammenheng med utbyggingen ble det bygget vei fra den gang veiløse Aurland og over fjellet til Hol. Veien er i dag Riksvei 50.

Vannkraftverkene i Aurland omfatter et stort antall kraftverk, magasiner, tunneler og bekkeinntak. Vannet benyttes flere ganger av kraftverk som ligger i ulik høyde i området.