Nesbø

Nesbø er en gammel fjellgard fra 1600-tallet, første gang registrert i 1664. Da budde Anders Nesbø her. Garden fødde da 8 storfe, og det vart sådd ½ tønne korn.

Senere vart det to bruk. I 1845 budde her 15 personer. Besetninga var på 2 hester, 37 storfe, 42 sauer og 4 geiter. Det vart sådd 3 tønner bygg og ½ tønne poteter.

Garden var en av de største i Aurlandsdalen med et areal på 1600 mål. I tillegg kom sameige i Kringledalen. På garden kunne en fø opptil 40 storfe. Dette var like mye som på de største bruka nede i bygda, og langt mer enn på de andre bruka i Aurlandsdalen. Slåttemarka var på begge sider av Nesbøvatnet. En kunne frakte høyet over på en pram, eller ta det over etter at isen hadde lagt seg.

Da folka på garden solgte bruket og for til Amerika, samla de en del redskap og gjenstander og la det under en hilder. Endestykket på prammen vart funne en god del år seinere og er frakta ned i bygda som et minne. Det eine fjøset på garden er så stort at det trulig kan ha vert et såkalt langhus med plass til både husdyr og folka på garden. Dette peker i så fall attende til tida før svartedauden.

Garden ved Nesbøvatnet, 810 moh., hadde god kornjord. Treskinga gjekk fore seg om høsten etter at isen hadde lagt seg på vatnet rett utafor garden.

Gustav Nesbø voks opp på Nesbø, men flytta seinere ned i bygda. Han hadde ei gåte han fortale når familien kom på besøk: Kor hen i landet finn ein den største låven, det slettaste låvegolvet og låven som er høgast  under taket?

Svaret var sjølsagt Nesbø, der en treskte ute på det islagte vatnet. Garden hadde mange løer. I alt er det registrert 18 bygninger og bygningstufter i utmarka kring  Nesbø. Gustav tilhørte en søskenflokk på elleve, sju av disse for til Amerika.

Før galden forbi Nesbø vart sprengt ut i 1925, gjekk vegen opp Gravdalen til stølen Tindi, videre til stølen Myrane og så ned att mot Østerbø. Rett nok var det laga en slags stige med trinn av bjørk opp berget der folk kunne klyve. Men bufe og kløvhestar måtte ta vegen om Tindi.

Nedenfor Nesbøvatnet, ved Tirtesva, deler stigen seg. Den eine stigen, som er den eldste, går forbi stølen Holmen og videre ned Bjønnstigen. Den andre følgjer mer elva og gar forbi Heimrebøen. Den siste bøen er kommet mer i bruk de siste åra fordi en kan gå inn på turstigen fra bilvegen mellom Berdalstunnelen og Nesbøtunnelen. Fra Heimrebøen kan en således gå en halv Aurlandsdal, enten opp til Østerbø eller ned til Vassbygdi. Men den gamle ruta forbi Bjønnstigen er noe av det villeste i heile Aurlandsdalen.

Nesbø har ikke hatt fast busetnad siden begynnelsen på 1900 tallet.